Kunnskap og teknologi bidrar til matsikkerhet og bærekraft

Traktor og åker_nettsakLandbruket brødfør i dag 4 milliarder flere enn i 1950. Dette er mulig takket være en enorm produktivitetsvekst og modernisering i landbruket og matvaresektoren. Fundamentet for dette er forskning, teknologiutvikling og ikke minst systemer som sikrer at både kunnskap og teknologi kommer til praktisk anvendelse blant bøndene. Rammene for det hele er politisk, i den forstand at det har vært vilje til å investere – både i matsektoren som sådan og ikke minst i forskning og kunnskapsutvikling.

Hidden hunger
Massiv bistandsinnsats har ikke forhindret at store områder av Afrika står foran svære utfordringer i sin framtidige matsikkerhet. Dette skyldes på den ene siden en stor forventet befolkningsvekst og økende urbanisering, og på den andre siden en gjennomgående svært lav produktivitet i landbruket. Utbredt fattigdom forårsaker sult, både i direkte synlig form (mangel på kalorier og proteiner) og ikke minst i den mer usynlige men svært ødeleggende formen «hidden hunger» (mangel på mineraler og vitaminer). Dette rammer i dag mange på landsbygda, men vil framover også i økende grad kunne ramme den voksende urbane delen av befolkningen. Rundt 800 millioner regnes å være utsatt for sult i tradisjonell forstand. Men over 2 milliarder regnes å være utsatt for det som kalles «the hidden hunger». Dette kan gi varige og uopprettelige helseskader, og utvikles i hovedsak i de første 1000 dagene av barnets liv – målt fra unnfangelsen. Slik sett er mødres matsikkerhet og ernæringssituasjon av kritisk betydning, hvilket på en tydelig måte også understreker betydningen av sosio-økonomiske og kulturelle aspekter i sultproblematikken.

Fundamentalt med forskning
De framtidige utfordringene er komplekse og krever et bredt sett av tiltak og strategier. Den ene dimensjonen er knyttet til fattige selvbergingsbønder og dere sosiale sikkerhetsnett i form av et stykke jord til dyrking av mat. Den andre dimensjonen har å gjøre med et produktivt landbruk som er i stand til å skape matsikkerhet og trygghet i form av god kvalitet til den økende delen av befolkningen som er avhengig av å kjøpe mat. Dette rommer også to forhold med innbyrdes motsetninger. På den ene siden skape økonomiske forhold som gjør at bøndene overlever, bokstavelig talt, og at landbruk blir attraktivt for den framtidige generasjonen, – på den andre siden sikre at den økende andelen av befolkningen som ikke produserer sin egen mat har råd til å spise seg mette.

Prof. MS Swaminathan, den grønne revolusjonens far i India, uttalelse «If agriculture goes wrong nothing else will have the chance to og right» er et klokskapens ord. Matsikkerhet er et sårbart gode. Den hviler på mange forutsetninger og må bygges «stein på stein» – men der forskning og kunnskapsutvikling er fundamentet i plattformen og der «capacity building» og «Empowement» er den røde tråden i det meste. I møte med disse utfordringene må lærdom hentes fra tidligere suksesser, både i Asia, Europa og enkelte land også på det afrikanske kontinentet. Tre områder kan nevnes spesielt:

  • Infrastruktur, logistikk og organisering innen landbruket og matsektoren. Den norske samvirkemodellen er ett eksempel, som vil kunne av overføringsverdi til flere land i Afrika
  • Forskning, teknologiutvikling og utdanning, der de fleste land i Afrika skiller seg vesentlig fra de landene og regionene i verden som har høy grad av nasjonal matsikkerhet
  • Systemer for kunnskaps- og teknologioverføring, som har vært en avgjørende forutsetning for moderniseringen og produksjonsøkningen i landbruket for eksempel i Norge og andre land i Europa.


Bonden i sentrum

Bonden må settes i sentrum. Tiltak må tilpasses stedlige forhold og forutsetninger, men må under alle omstendigheter ha basis i god agronomisk praksis og forståelse. Mekanisering og tilgang på adekvat teknologi vil være avgjørende for å øke produksjonen, men vil måtte ha ulikt innhold og omfang avhengig av lokale forhold. Produksjonsøkningen må først og fremst skje gjennom produktivitetsøkning, dvs. høyere og mer stabile avlinger på arealer allerede i drift. Diversitet i vekster og vekstskiftesystemer er i seg selv et bidrag til større robusthet i møtet med klimaendringene. Men i større skala vil tilgang på innsatsfaktorer som gjødsel, godt sortsmateriale og god frøkvalitet, ikke minst effektive planteverntiltak og gode lagringsforhold for matvarer være helt avgjørende for å øke produksjonsmengden tilstrekkelig, oppnå forsvarlig kvalitet på maten og for å tilpasse seg klimaendringene. Dette er også gode tiltak for å bedre jordkvaliteten, som sammen med ulike jordvernstrategier (soil conservation methods) er essensielle tiltak for å møte en annen svært stor utfordring, nemlig knappheten på vann og behovet for mer effektiv vannbruk (water use efficiency).

Krever investering
En velfungerende verdikjede for forskning, kunnskapsutvikling og utdanning – fra «laboratorium til laboratorium, fra laboratorium til felt og fra felt til laboratorium» er sentrale forutsetninger for framtidig matsikkerhet og bærekraft i afrikanske land som i andre land. Det er samtidig et faktum at mye aktuell kunnskap og teknologi er for en stor del kjent og allerede utviklet. Utfordringen er å sørge for at den blir tilgjengeliggjort i riktig form og at den blir tatt i bruk. Dette krever betydelig investering i infrastruktur for kunnskaps- og teknologioverføring, og et effektivt system for produksjonsveiledning og kunnskapsutvikling for bønder og andre landbruksaktører. En svært sentral del av dette vil være en godt organisert veiledningstjeneste som jobber aktivt og kompetent med å bistå bøndene slik at kunnskap og teknologi når fram dit den skal. I mange afrikanske land er veiledningsapparatet sterkt forvitret eller knapt nok til stede. Det må være institusjoner som når fram og som har tillit, og som er dedikert oppgavene med å bidra til positiv utvikling innen landbruket. Samvirketiltak for å understøtte mekanisering og tilgang på redskaper og utstyr, og som organiserer landsbygdbefolkningen og stimulerer kunnskapsdeling – gjerne i form av «village knowledge centres», kan være effektive tiltak.

Mobiltelefoner eller moderne IKT verktøy er i ferd med å bli allment tilgjengelig også i mindre utviklede områder. Dette representerer et viktig potensial som et redskap i formidling av råd og informasjon – og i innhenting av data og dokumentasjon f.eks. om sykdomsangrep eller andre forhold av betydning for planlegging og oppfølging.

Norsk landbruk og norsk fagmiljøer besitter et bredt spekter av kompetanse og erfaring med stor relevans for disse spørsmålene.

Skrevet av: Nils Vagstad.

Vagstad er forskningsdirektør ved Norges institutt for bioøkonomi (NIBIO). Gjennom de siste 20 årene har han hatt ulike lederstillinger innen landbruks- og miljøforskning i Norge. Han har bred landbruks- og miljøfaglige bakgrunn fra nasjonalt og internasjonalt arbeid, blant annet i spørsmål knyttet til matproduksjon, matsikkerhet og bærekraftig utvikling, både på strategisk og operativt nivå. Artikkelen ble først publisert i rapporten “Bærekraftig matproduksjon i et endret klima“.

Del