Bekjemp sult, Brende!

Juliana Tembo (28) viser frem maiskolbe foran en tradisjonell maisoppbevaring.Julie Lunde Lillesæter, Differ Media

Juliana Tembo (28) viser frem maiskolbe foran en tradisjonell maisoppbevaring.

Innlegget sto først på trykk i Vårt Land 21. oktober

Hvis regjeringen virkelig vil være en drivkraft for bærekraftsmålene, må innsatsen også rettes mot tilgang på nok og næringsrik mat. Men regjeringen viser ingen vilje til å bekjempe sult.

Utenriksminister Børge Brende skriver (Vårt Land 19. oktober) at “Bærekraft skal styre”. Samtidig skryter han av regjeringens rekordstore humanitære satsning. Hvis Norge skal bidra seriøst til oppnåelsen av bærekraftsmålene må vi finne en bedre balanse mellom langsiktig innsats og humanitær hjelp. Verdens fattige må bryte ut av fattigdommen. Grunnleggende i dette arbeidet er bekjempelse av sult – en gang for alle.

Utrydde

Verden har blitt enig om å utrydde sult og fattigdom innen 2030. 795 millioner mennesker sulter i dag. Tre fjerdedeler av disse bor på landsbygda i Afrika eller Asia. Ironisk nok, er omtrent halvparten av de som sulter selv matprodusenter. Potensialet for å produsere nok mat er til stede, men viljen til å gjøre det som skal til for bekjempe sult en gang for alle mangler både hos lokale myndigheter og de store bistandslandene.

I løpet av 14 år skal 795 millioner bli til 0. Vi vet at dette ikke skjer av seg selv. Vi vet også at klimaendringene skaper store utfordringer for matproduksjonen og landbruket, spesielt i Afrika sør for Sahara. Et kort tilbakeblikk på nyhetsbildet fra det siste året minner oss om konsekvensene av langvarig tørke eller for mye regn. Flere titalls millioner mennesker er avhengig av nødhjelp etter at avlingen er vasket bort av flomvannet, eller maishøsten smuldret opp av tørken. Dette er bare begynnelsen av det som venter oss i framtiden.

Den norske regjeringen henger med helt hit. Klimaendringer, landbruk og matsikkerhet får betydelig omtale i forslaget til neste års bistandsbudsjett. Dessverre stopper det der. Pengene sitter ikke like løst som ordene. Og vi får ikke den finansielle opptrappingen for matsikkerhet og klimatilpasset landbruk som er helt nødvendig for å bekjempe sult.

Tidligere denne uken slo FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, alarm. Klimaendringene kan sende opptil 122 millioner nye mennesker ut i fattigdom innen 2030. Matproduksjonen vil falle drastisk, særlig i Afrika sør for Sahara. Matsikkerhetssituasjonen vil bli forverret i store deler av Afrika sør for Sahara, Asia og Latin-Amerika. Strikk i strid med bærekraftsmålene verdenssamfunnet har satt seg.

Farlig spiral

Konsekvensene av fallende matproduksjon er store. Det fører til økte matvarepriser, noe som har en direkte negativ konsekvens for millioner av mennesker i urbane strøk med lave inntekter. Det er ikke bare fattige bondefamilier som rammes, men også mennesker som har klart å komme seg ut av fattigdom. Sult og fattigdom henger sammen i en farlig spiral, hvor det ene forsterker den andre. Fattigdom kan ikke bekjempes hvis vi overser sulten. Bekjempelse av sult er et av de viktigste våpnene i kampen mot fattigdom.

FAO er langt fra de første til å slå alarm. De er heller ikke de første som sier hva som må gjøres. Verdensbanken og flere andre har slått fast at vekst i landbruket er mer enn dobbelt så effektiv for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Den afrikanske unionen har gjentatte ganger uttalt at matproduksjon er den største utfordringen det afrikanske kontinentet står overfor, og maner til innsats på landbruk. FAO og flere andre organisasjoner viser hvordan dystre framtidsscenarioer for matproduksjonene kan unngås ved økt innsats på klimatilpasning i landbruket.

Ikke effektiv

Når vi vet alt dette, hvorfor satser ikke Norge mer på landbruket? Hvis den norske regjeringen virkelig ønsker å være en drivkraft og pioner for oppnåelsen av bærekraftsmålene, må innsatsen også rettes mot det aller mest grunnleggende for menneskets utvikling: tilgang på nok og ernæringsrik mat. Norges innsats for global helse og utdanning vil ikke verken være bærekraftig eller effektiv hvis ikke sult og fattigdom bekjempes. En langsiktig og ambisiøs satsing på matsikkerhet og klimatilpasset landbruk vil kunne styrke effekten av øvrige satsingsområder for norsk utviklingspolitikk. Det vil også være et viktig bidrag i arbeidet med å nå målet om at ingen mennesker skal sulte i 2030.

Skrevet av:

Kari Helene Partapuoli
Daglig leder i Utviklingsfondet

Elin Cecilie Ranum
Avdelingsleder policy og info, Utviklingsfondet

Del