125.000 barn sultet i hjel i Sverige

Somaliland ettermiddag tre_fix_2Utviklingsfondet

Kronikken ble først publisert i Dagsavisen 2. mai 2016.

En sultkatastrofe har rammet Sverige. FN anslår at 250.000 mennesker, hvorav 125.000 barn under 5 år, har sultet i hjel i løpet av ett år. Matmangelen er akutt.

Det er én feil i starten av denne saken. Landet heter ikke Sverige, men Somalia. Året var 2011. Nå er over en million mennesker rammet av sult nord i Somalia på grunn av tørke. Hvor mange barn kommer til å dø denne gangen?

Er alle barn like mye verdt?
Vi er gode på likhetstankegang i Norge. Alle er like mye verdt og skal ha like muligheter. Det er det vi lærer barna våre. Men i praksis er det ikke helt sånn. Vi bryr oss mer om det nære. Nabolaget er viktigere enn nabobyen, nordmenn er viktigere enn svensker, og svensker er viktigere enn somaliere. Jo nærmere og jo likere oss selv, jo mer bryr vi oss.

Menneskerettighetene forteller oss at alle har rett til liv. De samme rettighetene er førende for norsk utviklingspolitikk. Men det dør fortsatt over 3 millioner barn av sult hvert eneste år. Det er mer enn 8 000 barn hver eneste dag. Det er vanskelig å begripe og ta innover seg så voldsomme tall. Sammenligninger gjør det lettere. La oss ta ett eksempel: Akkurat nå er det 7804 skolebarn i Drammen. Forestill deg så at alle disse sto i faresonen for å dø av sult. I dag.

I Etiopia er 32 % av befolkningen underernært. På grunn av en alvorlig sultkatastrofe i landet akkurat nå kan vi regne med at antallet for 2016 stiger kraftig. Hele 6 millioner barn i landet er avhengige av matvarehjelp. Til sammenligning bor det i overkant av 5 millioner mennesker i Norge.

Manglende oppmerksomhet
Hvordan kan nesten 800 millioner mennesker sulte i verden uten at det gjøres noe? Landbrukssektoren har blitt stadig nedprioritert blant både internasjonale finansinstitusjoner og donorland over de siste 30 årene. Heller ikke våre egne politikere vier stor nok oppmerksomhet til mat og landbruk i norsk utviklingspolitikk. Men hovedsatsingene i norsk utviklingspolitikk i dag, helse og utdanning, vil ikke lykkes uten stabil tilgang på sunn og næringsrik mat.

Millioner av mennesker som sulter kan potensielt også utgjøre en fare for oss, her hjemme i Europa og i Norge, for det nære og kjente. De fleste væpnede konflikter i verden etter andre verdenskrig har hatt sitt utspring på landsbygda i fattige land, hvor mangel på grunnleggende ressurser som vann og mat bidrar til uro og ufred. Manglende livsgrunnlag fører til migrasjon og store flyktningstrømmer, også til Europa, som på sikt vil kunne skade Europas stabilitet. Men det er ikke hovedpoenget her. Hovedpoenget er de 8000 barna, flere enn alle skolebarna i Drammen til sammen, som dør av sult hver eneste dag. Det bør i seg selv være viktig nok til å gjøre en innsats.

Et løsbart problem?
Det handler ikke bare om alle de som dør av sult. Tar vi i tillegg med alle som lever med kronisk sult og alle de helseplagene det medfører blir det enda verre. Mangel på viktige vitaminer og mineraler gir varige og uopprettelige helseskader. Hver dag går omtrent 65 millioner barn sultne på skolen i fattige land. Det gjør det vanskelig å ta i mot læring.

Mat, helse og utdanning må sees i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for både god helse og for evnen til å lære. Omtrent halvparten av alle barn som dør før de fyller fem år dør av underernæring.

Utenriksminister Børge Brende kaller det et av verdens største løsbare problemer[2].

Vi kan utrydde sult, og vi kan utrydde fattigdom. Men det må større politisk vilje og innsats til. Vårt forslag: Start en krig mot sult og fattigdom. Ta globalt lederskap og sørg for at vi løser problemet. La oss sørge for at det ikke dør flere barn av sult, verken i Sverige eller i Somalia.

Skrevet av:
Kari Helene Partapuoli,
Daglig leder i Utviklingsfondet

Siri O. Kvalø,
Informasjonsrådgiver i Utviklingsfondet

[2] http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Utenriksminister-Borge-Brende-skriver-Seks-forslag-til-hvordan-sultproblemet-kan-loses-8054302.html

Del