Start krigen mot fattigdom nå!
del filmen
Gi Stortinget beskjed!Argumenter til partiene
Klikk på logoen til det partiet du vil overbevise. #StartaNewWar
Bærekraftig landbruk er den mest effektive måten å bekjempe fattigdom på. Det trengs en kraftig økning i den norske satsingen på dette feltet.
Vi har gjort jobben for partiene! Her finner du argumenter skreddersydd hvert enkelt partiprogram. Hvilket parti vil du overbevise?
Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evnen til å lære. Nær halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Kvinner er ryggraden i landbruket og spiller en sentral rolle i barns ernæring. Gjennom å sikre likestilling i landbruket kan antall sultne i verden reduseres med opp til 150 millioner mennesker.
FNs tusenårsmål har vært førende for Arbeiderpartiets utviklingspolitikk. Gjennom FNs nye bærekraftsmål har 193 land nå satt seg fore å utrydde fattigdom, sult og underernæring og å fremme bærekraftig landbruk innen 2030. I verdens fattigste land utgjør landbruket en stor del av bruttonasjonalproduktet. Økt produktivitet og økte inntekter for småbønder er derfor avgjørende for å bekjempe fattigdom og å skape utvikling.
Rettferdige matsystemer og økt matproduksjon er nødvendige redskaper for å redusere sult og fattigdom. De landene i Afrika som har fått til en slik produksjonsøkning har nådd tusenårsmålet om utryddelse av sult, mens de som ikke har fått til tilsvarende økning heller ikke har nådd målet. Norge har betydelig kompetanse innen organisering og samvirker i landbruket, og det norske gjødselselskapet Yara er en av verdens største landbruksaktører. Å fremme bærekraftig landbruk som skaper arbeidsplasser må være en av hovedpilarene i norsk utviklingspolitikk fremover. Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
FNs tusenårsmål har vært førende for Arbeiderpartiets utviklingspolitikk. Gjennom FNs nye bærekraftsmål har 193 land nå satt seg fore å utrydde fattigdom, sult og underernæring og å fremme bærekraftig landbruk innen 2030. I verdens fattigste land utgjør landbruket en stor del av bruttonasjonalproduktet. Økt produktivitet og økte inntekter for småbønder er derfor avgjørende for å bekjempe fattigdom og å skape utvikling.
Rettferdige matsystemer og økt matproduksjon er nødvendige redskaper for å redusere sult og fattigdom. De landene i Afrika som har fått til en slik produksjonsøkning har nådd tusenårsmålet om utryddelse av sult, mens de som ikke har fått til tilsvarende økning heller ikke har nådd målet. Norge har betydelig kompetanse innen organisering og samvirker i landbruket, og det norske gjødselselskapet Yara er en av verdens største landbruksaktører. Å fremme bærekraftig landbruk som skaper arbeidsplasser må være en av hovedpilarene i norsk utviklingspolitikk fremover. Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Nesten 800 millioner mennesker sulter i verden i dag, og en stor andel av disse er selv matprodusenter. 75 % av verdens fattigste bor på landsbygda. Landbruket i mange fattige områder er både ineffektivt og lite produktivt. Med de rette metodene er det et stort potensiale for å øke matproduksjonen og slik redusere antall mennesker som sulter.
Gjennom organisering og samvirkeordninger får fattige bønder en sterkere posisjon når de skal selge varene sine. Svært mange bønder står politisk og økonomisk svakt, og har liten reell påvirkningskraft. Organisering og opplæring er grunnleggende for at matprodusentene skal kunne få bedre betalt for sine varer, og for utviklingen av en bærekraftig foredlingsindustri. Slik får de fattigste selv større makt over verdikjeden, og det blir mer rettferdig fordeling. Lærdommer fra det velorganiserte norske landbruket bør tas med inn i arbeidet med landbruksbistanden.
Ingen andre sektorer er så avhengige av velfungerende økosystemer som landbruket, og FNs klimapanel advarer om at klimaendringer vil ramme matproduksjonen hardt. Økt temperatur, svingninger i nedbørsmengder og mer ekstremvær får katastrofale følger for fattige bønder i utsatte områder. Norge bør gå i front og ta et globalt lederskap i satsingen på bærekraftig matproduksjon. Klimatilpasning i landbruket må bli en sentral del av både norsk klimapolitikk og norsk utviklingspolitikk.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Gjennom organisering og samvirkeordninger får fattige bønder en sterkere posisjon når de skal selge varene sine. Svært mange bønder står politisk og økonomisk svakt, og har liten reell påvirkningskraft. Organisering og opplæring er grunnleggende for at matprodusentene skal kunne få bedre betalt for sine varer, og for utviklingen av en bærekraftig foredlingsindustri. Slik får de fattigste selv større makt over verdikjeden, og det blir mer rettferdig fordeling. Lærdommer fra det velorganiserte norske landbruket bør tas med inn i arbeidet med landbruksbistanden.
Ingen andre sektorer er så avhengige av velfungerende økosystemer som landbruket, og FNs klimapanel advarer om at klimaendringer vil ramme matproduksjonen hardt. Økt temperatur, svingninger i nedbørsmengder og mer ekstremvær får katastrofale følger for fattige bønder i utsatte områder. Norge bør gå i front og ta et globalt lederskap i satsingen på bærekraftig matproduksjon. Klimatilpasning i landbruket må bli en sentral del av både norsk klimapolitikk og norsk utviklingspolitikk.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Forholdet mellom mat og miljø har aldri vært tydeligere. Matproduksjonen er truet verden over på grunn av klimaendringer, og ingen er mer utsatt enn småbønder i fattige land. Samtidig er lite bærekraftig matproduksjon en stor kilde til klimautslipp. Støtte til klimatilpasning i landbruket må være en hovedsatsing i norsk utviklingspolitikk og en viktig del av klimapolitikken. Økt satsing på klimatilpasning vil både forebygge fremtidige klimakriser og sette lokalsamfunn i stand til å takle konsekvensene av klimaendringene.
Landbrukssektoren spiller en nøkkelrolle for den økonomiske utviklingen i fattige land. Vekst i landbruket er over dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Gjennom økt satsing på bærekraftig landbruk bedres levekårene på landsbygda og lokalbefolkningen blir mindre sårbare for kriser og naturkatastrofer som flom og tørke.
Tap av biologisk mangfold er blant de største miljøproblemene verden står ovenfor i dag. Mellom år 1900 og 2000 gikk anslagsvis 75 % av det genetiske mangfoldet i landbruket tapt. Norge må øke innsatsen for å ta vare på dette mangfoldet i samarbeid med bøndene som lever med det til daglig.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Landbrukssektoren spiller en nøkkelrolle for den økonomiske utviklingen i fattige land. Vekst i landbruket er over dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Gjennom økt satsing på bærekraftig landbruk bedres levekårene på landsbygda og lokalbefolkningen blir mindre sårbare for kriser og naturkatastrofer som flom og tørke.
Tap av biologisk mangfold er blant de største miljøproblemene verden står ovenfor i dag. Mellom år 1900 og 2000 gikk anslagsvis 75 % av det genetiske mangfoldet i landbruket tapt. Norge må øke innsatsen for å ta vare på dette mangfoldet i samarbeid med bøndene som lever med det til daglig.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Fattigdomsbekjempelse skal være førende for norsk utviklingspolitikk. Landbrukssektoren spiller en nøkkelrolle for den økonomiske utviklingen i fattige land, og må få høyere prioritet. Store deler av verdens fattigste lever av landbruket, og verdensbanken er blant aktørene som fastslår at vekst i landbrukssektoren er mer enn dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i hvilken som helst annen sektor. En positiv utvikling i landbruket skaper arbeidsplasser, sikrer stabil tilgang til mat og sikrer levedyktige forhold i fattige lokalsamfunn. Økt satsing på organisering av bønder er grunnleggende for at matprodusentene selv skal kunne dra nytte av den økonomiske veksten i jordbruket og for utviklingen av en bærekraftig foredlingsindustri.
Verdens befolkning øker, og det er et stort behov for å dyrke mer mat. Særlig på det afrikanske kontinentet må produksjonen øke dersom landene skal kunne fø egen befolkning. Samtidig vet vi at landbruket er svært sårbart for klimaendringer. Småbønder er de som har bidratt minst til klimaendringer, men rammes allikevel aller hardest. Klimatilpasning i landbruket gjør lokalsamfunn bedre rustet til å møte utfordringene som kommer, og bør være blant Norges viktigste satsingsområder i både klima- og utviklingspolitikken.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Verdens befolkning øker, og det er et stort behov for å dyrke mer mat. Særlig på det afrikanske kontinentet må produksjonen øke dersom landene skal kunne fø egen befolkning. Samtidig vet vi at landbruket er svært sårbart for klimaendringer. Småbønder er de som har bidratt minst til klimaendringer, men rammes allikevel aller hardest. Klimatilpasning i landbruket gjør lokalsamfunn bedre rustet til å møte utfordringene som kommer, og bør være blant Norges viktigste satsingsområder i både klima- og utviklingspolitikken.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Med en økende befolkning vil utfordringene for verdens matproduksjon bli større i årene som kommer. Retten til mat er en grunnleggende menneskerettighet som i dag brytes for nesten 800 millioner mennesker.
Flesteparten av de som sulter i dag er selv matprodusenter. Økt satsing på bærekraftig landbruk vil sikre at retten til mat oppfylles for flere. En slik satsing vil også bidra til fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling. Vekst i landbruket er ifølge Verdensbanken over dobbelt så effektivt for å bekjempe fattigdom som vekst i hvilken som helst annen sektor. Norsk støtte til bærekraftig landbruk i utviklingsland må styrkes.
Klimaendringene rammer aller hardest blant fattige matprodusenter i utviklingsland. Landbruket er fundamentalt avhengig av værforholdene som avgjør sesongens produksjon. Samtidig er lite bærekraftig landbruksproduksjon en stor kilde til klimautslipp. Økt satsing på klimatilpasning i landbruket må være et av Norges viktigste tiltak i klima- og utviklingspolitikken, slik at lokalsamfunn står bedre rustet til å takle konsekvensene av klimaendringene.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Flesteparten av de som sulter i dag er selv matprodusenter. Økt satsing på bærekraftig landbruk vil sikre at retten til mat oppfylles for flere. En slik satsing vil også bidra til fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling. Vekst i landbruket er ifølge Verdensbanken over dobbelt så effektivt for å bekjempe fattigdom som vekst i hvilken som helst annen sektor. Norsk støtte til bærekraftig landbruk i utviklingsland må styrkes.
Klimaendringene rammer aller hardest blant fattige matprodusenter i utviklingsland. Landbruket er fundamentalt avhengig av værforholdene som avgjør sesongens produksjon. Samtidig er lite bærekraftig landbruksproduksjon en stor kilde til klimautslipp. Økt satsing på klimatilpasning i landbruket må være et av Norges viktigste tiltak i klima- og utviklingspolitikken, slik at lokalsamfunn står bedre rustet til å takle konsekvensene av klimaendringene.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Nesten 800 millioner mennesker sulter i verden i dag, og en stor andel av disse er selv matprodusenter. Ifølge Verdensbanken er økonomisk vekst i landbruket over dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Vekst i landbruket skaper arbeidsplasser i både produksjon og foredling, og bidrar til å sikre stabil tilgang til mat og til å skape levedyktige forhold i utviklingsland. Utvikling av landbrukssektoren krever økt kompetanse og bedre veiledningstjenester slik at også de fattigste bøndene får kunnskap om effektive og bærekraftige landbruksteknikker.
For å bedre matsikkerheten, og dekke ernæringsbehovene for en raskt økende befolkning i årene som kommer, er det behov for sterke og aktive forskningsmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Landbruksforskning i utviklingsland har vært et forsømt område. Økt kompetanse kan sikre klimasmart produksjon og økte avlinger.
Svært mange bønder står svakt både politisk og økonomisk, og har derfor liten reell påvirkningskraft. Samvirkeordninger er sentralt for å sikre at bøndene selv får en større del av det økonomiske overskuddet, og en sterkere posisjon i markedet. Norge må øke støtten til oppbygging av bønders egne organisasjoner og lokale samvirkeforetak. Norge har en stolt tradisjon for organisering på landsbygda og våre erfaringer kan brukes gjennom landbruksbistanden og dermed bidra til å skape arbeidsplasser og inntekter for fattige på landsbygda.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Svært mange bønder står svakt både politisk og økonomisk, og har derfor liten reell påvirkningskraft. Samvirkeordninger er sentralt for å sikre at bøndene selv får en større del av det økonomiske overskuddet, og en sterkere posisjon i markedet. Norge må øke støtten til oppbygging av bønders egne organisasjoner og lokale samvirkeforetak. Norge har en stolt tradisjon for organisering på landsbygda og våre erfaringer kan brukes gjennom landbruksbistanden og dermed bidra til å skape arbeidsplasser og inntekter for fattige på landsbygda.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Økonomisk vekst i landbruksektoren er ifølge Verdensbanken mer enn dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i hvilken som helst annen sektor. Stimulering til en effektiv og bærekraftig matproduksjon gir fattige småbønder muligheter til selv å arbeide seg ut av fattigdom og dermed bli mindre avhengige av bistand i fremtiden. Vekst i landbruket er nødvendig for å skape arbeidsplasser både innen produksjon og foredling, sikre stabil mattilgang og bidra til levedyktige forhold på landsbygda i utviklingsland.
Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling. En mer effektiv matproduksjon vil sikre at færre sulter og sultkatastrofer forebygges. Kamp om naturressurser og manglende tilgang til mat og vann fører til at flere ser seg nødt til å flykte fra landsbygda.
Økt satsing på bærekraftig matproduksjon gir folk muligheter til å arbeide seg ut av fattigdom som kan bidra til å hindre sult og å stagge flyktningstrømmer. Allerede i dag er det flere som flykter fra klimaendringer enn fra krig og konflikt – og det vil bli verre i årene som kommer hvis ikke innsatsen på dette feltet forsterkes.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Matsikkerhet er en forutsetning for stabil samfunnsutvikling. En mer effektiv matproduksjon vil sikre at færre sulter og sultkatastrofer forebygges. Kamp om naturressurser og manglende tilgang til mat og vann fører til at flere ser seg nødt til å flykte fra landsbygda.
Økt satsing på bærekraftig matproduksjon gir folk muligheter til å arbeide seg ut av fattigdom som kan bidra til å hindre sult og å stagge flyktningstrømmer. Allerede i dag er det flere som flykter fra klimaendringer enn fra krig og konflikt – og det vil bli verre i årene som kommer hvis ikke innsatsen på dette feltet forsterkes.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
-Sult er et av verdens største løsbare problemer, skrev Børge Brende i Aftenposten 12. juni 2015.
Norsk utviklingspolitikk må se mat, helse, utdanning og jobbskaping i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evnen til å lære. Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Den sterke satsingen Norge er i gang med på utdanning og helse må kobles tettere til matsikkerhet og ernæring.
Bedre utdanning for kvinner er nøkkelen til mange utfordringer. Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til ny kunnskap, opplæring og ressurser i landbruket og i samfunnet ellers. Økt støtte til landbruk må ha særlig fokus på kvinner.
Vekst i landbruket er nødvendig for å skape arbeidsplasser i utviklingsland. Verdensbanken er blant aktørene som slår fast at økonomisk vekst i landbruket er over dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Gjennom fornuftige investeringer og økt fokus på markedsadgang kan det skapes flere fremtidsnæringer i rurale områder innen produksjon, foredling, entreprenørskap og teknologiutvikling. Slik skapes muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Norsk utviklingspolitikk må se mat, helse, utdanning og jobbskaping i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning for god helse og for evnen til å lære. Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år er relatert til underernæring. Den sterke satsingen Norge er i gang med på utdanning og helse må kobles tettere til matsikkerhet og ernæring.
Bedre utdanning for kvinner er nøkkelen til mange utfordringer. Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til ny kunnskap, opplæring og ressurser i landbruket og i samfunnet ellers. Økt støtte til landbruk må ha særlig fokus på kvinner.
Vekst i landbruket er nødvendig for å skape arbeidsplasser i utviklingsland. Verdensbanken er blant aktørene som slår fast at økonomisk vekst i landbruket er over dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer. Gjennom fornuftige investeringer og økt fokus på markedsadgang kan det skapes flere fremtidsnæringer i rurale områder innen produksjon, foredling, entreprenørskap og teknologiutvikling. Slik skapes muligheter for de unge som vokser opp på landsbygda.
Sats på landbruket og bli med i krigen mot fattigdom! #StartaNewWar
Bakgrunn
Bærekraftig landbruk er det sterkeste våpenet vi har i krigen mot fattigdom! Vekst i landbruket er mer en dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom som vekst i andre sektorer.
Vi må se mat, helse og utdanning i sammenheng. Nok og næringsrik mat er en forutsetning både for god helse og for evnen til å lære.
Agriculture has special powers in reducing poverty.The World Bank
Nesten halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år skyldes underernæring. De fleste av de nesten 800 millionene som sulter i dag er selv tilknyttet landbruket.
Vi må legge forholdene til rette for at de kan bli selvforsynte og jobbe seg ut av fattigdom. Matsikkerhet er også en forutsetning for stabil samfunnsutvikling og fredelig sameksistens. De fleste væpnede konflikter i utviklingsland etter 2. verdenskrig startet på landsbygda.
En av de viktigste årsakene til at folk knytter seg til voldelige grupper er arbeidsledighet og manglende muligheter blant ungdom. På landsbygda i utviklingsland får et stort flertall av befolkningen sin inntekt fra landbruk. Vold kan forebygges ved å skape flere arbeidsmuligheter innen matproduksjon og videreforedling av landbruksprodukter.
I tillegg truer klimaendringer verdens matproduksjon. Ingen andre sektorer er så avhengige av velfungerende økosystemer som landbruket. Økt temperatur, svingninger i nedbørsmengder og mer ekstremvær får katastrofale følger for fattige bønder og gjør det vanskelig å skaffe seg et levebrød på landsbygda i fattige land. Det er allerede flere som flykter fra klimaendringer enn fra krig og konflikt.
Uten økt satsing på landbruk og klimatilpasning blir fattige på landsbygda nødt til å flykte for å overleve. Økte flyktningstrømmer vil også påvirke Europas stabilitet over tid. Tilgang til nok vann og mat er rett og slett nødvendig sikkerhetspolitikk.
Utviklingsfondet støtter fattige bønder i deres kamp for en bedre hverdag, og jobber for en mer bærekraftig og rettferdig verden uten sult og fattigdom. Våre prosjekter handler om matsikkerhet, klimatilpasning og lokal organisering i Afrika, Asia og Mellom-Amerika.
Dette er grunnleggende og langsiktig fattigdomsbekjempelse som kan vise til gode resultater. Men det skaper sjelden de helt store overskriftene. Å sikre gode levekår for dagens og framtidens generasjoner gjennom bærekraftig landbruk er den mest effektive måten vi kan skape en bedre verden.
Norge må spille en aktiv rolle internasjonalt for å få landbruk høyere opp på agendaen, og vår egen innsats må oppskaleres. Norske politikere må satse på bærekraftig landbruk!